Hei,

Min reise

Det startet med en følelse i magen av at jeg var på feil sted, og en liten spire av lengsel etter mer frihet og glede. En tro på at det måtte være mulig å kjenne mer entusiasme, mer liv, mer sannhet. En drøm om å følge kallet etter å starte for meg selv — blandet med sta utholdenhet og en dyp nysgjerrighet for livet og alt jeg deretter erfarte i årene som fulgte.

Store deler av livet lærte jeg meg å være kameleon. Jeg kunne lese rom, forstå hva som ble forventet av meg, vite hvordan jeg skulle lykkes, bli likt og passe inn. Det var en styrke — sosial og emosjonell intelligens i praksis. Men prisen var høy: jeg mistet gradvis kontakten med hvem jeg egentlig var.

Jeg jobbet hardt, gjorde alt “riktig”, hadde en god stilling i konsulentbransjen, høy lønn, et vakkert hjem og alt som på papiret så ut som suksess. Men på innsiden kjentes det tomt. Urolig. Jeg jaget neste mål, neste prestasjon, neste anerkjennelse – uten å stoppe opp og spørre: Hva er sant for meg?

Til slutt stoppet kroppen før hodet gjorde det. I 2019 ble jeg utbrent, deprimert og sykmeldt. Ikke bare av arbeidspress, men av år med å leve i tråd med andres forventninger, ikke min egen sannhet. Skilsmisse, rettssaker rundt huset, et liv i konstant “jeg fikser det” og “jeg er sterk og selvstendig”… alt kollapset samtidig. Da ble det umulig å ignorere hva jeg egentlig kjente.

Denne krisen ble vendepunktet.

Den førte meg på min første soloreise til Bali. Jeg satt i en kakaoseremoni, og tårene rant uten at jeg skjønte hvorfor. Jeg deltok på min første ecstatic dance og kroppen stivnet fullstendig — på en måte som avslørte hvor lite fri jeg var i egen kropp. Jeg delte historiene mine med mennesker som lyttet uten å dømme, og kjente på noe sant og ekte som jeg ikke visste jeg lengtet etter.

Jeg hadde levd langt fra min egen kraft, og langt fra min egen sannhet.

Fra det øyeblikket begynte en indre avkledning. Lag for lag av roller, identiteter, forventninger og “sånn skal du være”. Jeg begynte å stille spørsmål ved det meste i livet — ikke minst det arbeidslivet jeg selv var en del av. Jeg savnet autentiske ledere, sårbarhet og menneskelighet. Jeg savnet dybde. Jeg savnet sannhet i en verden jeg opplevde som overfladisk.

I 2021 sa jeg opp jobben i næringslivet og startet for meg selv med et urokkelig kall etter å gjøre en forskjell, støtte kvinner og de lederne verden trenger. Jeg hadde ikke en plan, men en dyp tillit til at svarene ville komme underveis bare jeg startet.

Jeg gikk tilbake til røttene mine i ledelse og organisasjonspsykologi, videreutdannet meg som coach og fordypet meg i ledelsesforskning, neuroscience og feminint lederskap. Samtidig fulgte jeg hjertet mitt ut i verden — til lærere i Asia, i seremonier med stammer fra Amazonas og på arenaer der jeg dyrket kroppens uendelige intelligens gjennom stillhet, dans, pust og lek.

Gradvis kom jeg hjem i kroppen, intuisjonen, sannheten og kraften min. Der fant jeg også min styrke: å se mennesker, se mønstre, se forbi frykten og historiene og inn til essensen. Ikke minst å støtte folk til å tro på sin egen kapasitet.

Jeg brenner for å være en bro mellom det rasjonelle og det intuitive. Forankret i forskning på den ene siden, og dyp tilstedeværelse og det mer esoteriske på den andre.

Jeg tror vi alle er ment å gjøre en forskjell — stor eller liten. Det er dette jeg brenner for: å støtte deg tilbake til din egen sannhet. Der du kan lede og leve med mot, mykhet og integritet. Til et liv der du ikke bare fungerer, men lever, kjenner, skaper og velger i tråd med det som er ekte for deg — med en indre ro og aksept for livet.

Dette er min reise, og den er en evig utfoldelse av å komme inn i dypere lag av sannhet. Nå er det din tur til å skape det livet du vet er mulig.